Search









 

7/1/2010

Bakgrunn / historikk


Norsk P.E.N. er den norske avdelingen av International P.E.N., som ble stiftet i 1921 av John Galsworthy i England, som en internasjonal litterær forening. Forkortelsen står for "Poets, Essayists and Novelists" eller "Poets, Editors and Novelists" - derom strides de lærde. I hvert fall er det en forkortelse som er konstruert for å danne ordet "PEN". Norsk P.E.N. ble stiftet som nasjonal underavdeling av Johan Bojer i 1922.

Meningen med bevegelsen var dobbel: for det første å opprette den eneste internasjonale litterære forening som fremdeles eksisterer, for det andre å danne et kamporgan for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet - dette var vel å merke før alle de internasjonale konvensjonene som dukket opp fra 1940-årene og fremover. Idag er de nordiske, tyske, nederlandske, britiske, spanske, russiske, asiatiske, afrikanske, australske og nordamerikanske P.E.N.-sentrene mest opptatt av ytringsfriheten, mens de latinske foreningene i Europa og Amerika fremdeles er mer opptatt av store forfattere og litterær prestisje.

International PEN
Idag er det ca. 140 P.E.N.-sentre rundt i verden. Det kan være flere sentre i ett land, hvis avstandene er svært store, eller hvis det finnes forfattere og skribenter som skriver på flere språk.  Hittil har imidlertid alle disse kategoriene vært samlet i Norsk P.E.N.  Det finnes også forskjellige sentre for forfattere i eksil; men de fleste følger regelen "ett land, ett P.E.N.-senter".

Fribyer
Norsk P.E.N. administrerer den norske delen av den internasjonale asylbyordningen for forfulgte forfattere.  Ordningen går ut på at en by/kommune kan undertegne en kontrakt med det internasjonal fribynettverket ICORN og derved forplikte seg til å ta imot en forfulgt forfatter med evt. ektefelle og barn og gi vedkommende fri bolig og lønn i inntil to år.  Fra og med 2001 dekker staten v/Utenriksdepartementet gjennom Norsk P.E.N. Kr.100.000 pr. asylbyforfatter pr. år, i håp om å lokke flere byer til å slutte seg til ordningen. For tiden er Stavanger, Kristiansand, Oslo, Trondheim, Molde, Skien, Drøbak, Lillehammer, Bergen og Tromsø med i det norske nettverket.

Ytringsfrihet
Men vi betrakter ytringsfrihetsarbeidet som svært mye viktigere. Vi har hatt noen gjallende suksesser de siste årene - vi fikk ut lyrikeren Mansour Rajih fra fengselet i Jemen hvor han hadde sittet i 15 år under umenneskelige forhold (bl.a. 7 år lenket til veggen), dømt til døden for et drap selv påtalemyndigheten innrømmet at han umulig kunne ha begått; vi klarte å skaffe novelleforfatteren Soudabeh Alishahi asylbyopphold i Oslo; vi forhindret at den uzbekiske fagbokforfatteren og lyrikeren Muhammed Salih ble utlevert fra Tsjekkia, hvor han var blitt arrestert, til Uzbekistan, hvor han antagelig ville ha blitt henrettet, og i stedet sendt tilbake til Norge, hvor han har politisk asyl; vi tvang sikkerhetsdomstolen i Diyarbakir (tyrkisk Kurdistan) til å oppheve et forbud mot alle den tyrkisk-kurdiske forfatteren Mehmed Uzuns bøker; osv.

Vi har etter hvert klart å opparbeide et meget godt samarbeid med organisasjoner, administrasjoner og institusjoner som UDI, UD, Institusjonen Fritt Ord, diverse parlamentarikergrupper på Stortinget, Stiftelsen Det norske Menneskerettighetshuset,  NOAS, alle de skjønnlitterære organisasjonene, Forleggerforeningen, Journalistlaget, Kritikerlaget og Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. En del av disse organisasjonene gir oss tilstrekkelig økonomisk støtte til at vi har kunnet etablere et sekretariat som nå holder til på Litteraturhuset i Oslo.
 
 
Copyright 2013 - Visit Media   |  Privacy Statement  |  Terms Of Use