Rapport fra Norsk PEN´s besøk i Kabul

8.11 til 18.11.2005

Delegasjonens medlemmer var Elisabeth Eide og Eugene Schoulgin

Formålene med reisen var, slik de ble formulert i søknaden:

-    Å undersøke hvordan driften av PEN forfatternes Hus i Kabul fungerer etter omleggingen av Afghansk PENs ledelse, å arbeide med organisasjonsprinsipper og strukturer i Afghansk PEN, vurdere gjeldende personalsituasjon og evt. nyansettelser av kvalifisert personale i huset.
-    Å vurdere mulige samarbeidspartnere i forhold til Forfatternes hus, deriblant Human Rights House Foundation.
-    Å få i gang den forlagsvirksomheten som ble planlagt under vårt besøk i desember 2004, det vil si å følge opp initiativer fra fransk og norsk side i den anledning.
-    Å følge opp initiativ om et tidsskrift fra Afghansk PEN, i samarbeid med Centre Culturel Francais.
-    Å drøfte Afghansk PENs forhold til andre organisasjoner.
-    Å planlegge for framtiden. Budsjett, fundraising etc.
-    I tillegg kom følgende: Å initiere støttetiltak for å få frigitt redaktøren Mohaqeq Nasab som etter International PENs vurdering fikk to års fengsel i strid med gjeldende afghansk lov .

PEN-huset og dets struktur

Vi hadde innledende møter med Afghansk PENs nye ledelse samme dag vi ankom Kabul. Tidligere i høst hadde styret besluttet å ansette PEN-medlemmet og en av Afghansk PENs grunnleggere, lyrikeren Waheed Warasta som daglig leder. Waheed Warasta har erfaring fra organisasjonen “Open Media Fund for Afghanistan (OMFA)”, og vi kjenner ham som en pålitelig og initiativrik mann. I tillegg har man ansatt litteraturhistorikeren Mohamed Salahi på halvtid som organisator av de daglige aktiviteten i huset. Da Warasta er tadjik (dari-skriver) og Salahi er pasthun mener vi denne kombinasjonen er gunstig, de etniske konstellasjonene i landet tatt i betraktning.

I forkant av vårt besøk denne gang hadde en annen av Afghansk PENs initiativtakere satirikeren og forfatteren dr. Samay Hamed ankommet Kabul. Dr. Hamed er store deler av året bosatt i Danmark. Møtene med ham og de to daglige lederne av huset utfalt til alle parters store tilfredstillelse, og vi fikk fra første stund fornemmelsen av at Afghansk PEN og Forfatterhuset nå virkelig har fått vind i seilene. Aktivitetene i huset, og antallet forfattere og journalister som benyttet det, både til litterære sammenkomster, kulturpolitiske manifestasjoner og overlegninger, framsto som langt mer hyppige og dynamiske enn før, og Afghansk PEN har blitt en faktor å regne med i mediebildet, i opinionen og i landets sivile samfunn som helhet (se avsnittet om redaktøren Mohaqeq Nasab).

Vi brukte mye tid på huset med de to ansatte for å gå gjennom jobbavtaler og arbeidsdeling. Mens Warasta nå kan fungere for fullt i hel stilling, vil Salehi inntil videre fungere på deltid, siden han har sine forskerforpliktelser å ivareta. Vi har også arbeidet med budsjett for de kommende årene.

Med den noe mer stabile banksituasjonen følger at vi i framtiden kan overføre midler direkte til Afghansk PENs egen konto. Dette forenkler forbindelsene mellom oss i Norge og våre forfattere i Kabul.


Samarbeid med andre organisasjoner

Under besøket vårt hadde vi et møte med Malek Sitez fra Det danske menneskerettighetshuset, med spesialansvar for Afghanistan. Han er selv afghaner, og møtte oss sammen med før nevnte Samay Hamed. Med et visst tilskudd fra Danmark koordinerer de over 40 afghanske organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter. Midlene de har til rådighet er begrensede, men de bruker dem på kurs i menneskerettigheter og på nettverksbygging. I nettverket er flere organisasjoner med og for kvinner. De arbeider spesielt sammen med den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen AIHRC, ledet av Sima Samar. De uttrykte også stor respekt for Afghansk PEN, som er en av de vel 40.
 
I 2004 var nettverket etablert, med en viss støtte fra DANIDA.
Arbeidsoppgavene er:
- informasjon
- radioprogram om menneskerettigheter, ukentlig
- "capacity building" i forhold til nye medlemsorganisasjoner
- rene utdanningsprogrammer

Vi orienterte om Human Rights House foundation (HRH) i Oslo, og de syntes et samarbeid hørtes ut til å være en veldig god idé. Nettverket trenger mer penger, kanskje på sikt også hus. Vi har foreslått at HRH inviterer Samay Hamed og Malek Sitez til et møte i Oslo om ikke så altfor lenge.

Forlagsvirksomhet

Under vårt besøk høsten 2004 kom ideen om opprettelse av et PEN-forlag, et foretak vi har fått støtte til bl.a. fra Norsk Kulturråd. Vår tanke var da å danne forlaget i samarbeide med Centre Culturel Francais, representert i Kabul ved dets leder Daniel Massat-Bourrat, en mann med mangeårig erfaring etter langt opphold i landet.. Etter inngående sonderinger denne gang har vi besluttet å forandre noe på konstruksjonen. I stedet for å legge ned store summer på trykkeri og distribusjonsnett, samt lanseringen av et nytt forlag med alt det innebærer av administrative og finansielle byrder, har vi besluttet å gå inn i et samarbeidsprosjekt – i første rekke over et prøveår – med det eksisterende forlaget Maiwand.  Maiwand er et etablert forlag med god anseelse blant forfatterne, selv om heller ikke de har hatt økonomi til å kunne tilgodese sine forfattere økonomisk etter de prinsipper vi finner akseptable.

Avtalen mellom Afghansk PEN, oss og dem ser ut som følger: De påtar seg, mot avtalt godtgjørelse, å trykke og distribuere en serie bøker som vil bli hetende "The PEN Writers House Books" (selvfølgelig vil forlagets navn bli på dari og pasthu). Våre midler vil da dekke utgivelse og distribusjon, men I første rekke forse forfatterne med royalty. Afghansk PEN vil via en underkomité vurdere hvilke titler som skal trykkes. Redaksjonskomiteen vil bestå av forfattere fra ulike befolkningsgrupper, pluss et rådgivende styre der også vi vil ha en plass, sammen med afghanske forfattere i eksil og Centre Culturel Francais. Dette er en prøveordning som vil bli evaluert før utgangen av 2006. Vi ser det imidlertid som essensielt at utgivelsene nå kommer i gang, og regner med at den første boken fra "The PEN Writers House" vil foreligge en gang i løpet av  januar neste år.

En ung lyrikers død: Nadia Anjuman

En tid før vår ankomst til Kabul fikk vi melding om den unge kvinnelige lyrikeren Nadia Anjumans tragiske død. Den 25 år gamle, men allerede anerkjente dikteren i Herat ble høyst sannsynlig drept av sin mann. Årsakene til drapet er ennå ikke klarlagt, men meget tyder på at vi her står overfor en familietragedie med sterke røtter i et patriarkalsk mønster, der den yngre kvinnen oppfattes som tjener under ikke bare sin mann men også sin svigermor (som ofte er den som utpeker sine sønners blivende ektefeller).  Dette konservative mønsteret har også Afghansk PEN uttalt seg kraftfullt mot, eller som en av våre medlemmer uttrykte det: Det er en tragedie at den eneste muligheten en kvinnelig dikter har for å bli berømt er å bøte med livet. Afghansk PEN arrangerte på kort varsel en minnestund for henne i Kabul, i forfatterhuset. En samling av Nadia Anjumans dikt vil antakelig bli den første boken The PEN Writers House utgir.

Andre aktiviteter

Som ledd i våre bestrebelser på å engasjere andre land i vårt prosjekt, og dermed lette den finansielle byrden noe, har vi anmodet den kanadiske ambassaden om bidrag. Canada har nå bevilget US $ 5000 som velkommen grunnstein til et bibliotek i huset. Videre har Centre Culturel Francais skutt til penger for å starte et litterært PEN magasin. Kvelden før avreise inviterte vi venner i Afghansk PEN til en middag. Over femti deltok, og Norge var også representert ved fung. ambassadør Carsten Carlsen, som holdt en fin, oppmuntrende tale til forsamlingen. Blant gjestene var de fleste kjente forfattere i Kabul, blant dem to nyvalgte kvinnelige parlaments-medlemmer!


Mohaqeq Nasab

Kort tid før vår ankomst ble vi klar over fengslingen av Mohaqeq Nasab, redaktør av tidsskriftet Zan (kvinne). Nasab ble fengslet i oktober på initiativ fra afghansk høyesterett.  Nasab er en skriftlærd shia-leder med utdannelse fra universitetet i Qom, Ayatollah Khomeinys hjemby. I årgangens nr. 7 skriver han at det ikke er belegg i Koranen for steining av kvinner ved utroskap, og at det ikke bør være straffbart å vende seg om fra islam. Det falt en del av det konservative miljøet i Høyesterett tungt for brystet, og de forlangte ham brakt for retten. I første rettsinstans ble han dømt til to års fengsel. Men en rekke ledere for Kabuls mullaer har ivret for en langt hardere straff. Andre kilder mener at saken er mer politisk enn knyttet til religion, og at striden står mellom afghanske shiaer som støtter seg på det iranske regimet – og andre shiaer som er mer kritiske.

Dette er en sak der ytringsfriheten i Afghanistan blir satt på prøve. Skal det være tillatt med en åpen og fri meningsutveksling om hva Islam innebærer, eller skal noen tolkninger ha tyrannisk forrang? En av lederne i AIHRC – den afghanske uavhengige menneskerettighetskommisjonen, Nader Naderi, sier utfallet av saken blir et vannskille for Afghanistan og at rettssaken foregikk på feil grunnlag.   Om en journalist blir dømt med grunnlag i en konservativ fortolkning av islam, så betyr det et tilbakeslag for ytringsfriheten. Den afghanske grunnloven garanterer en slik frihet, og regjeringen må forsvare denne.

Noen uker før vi ankom, hadde Afghansk PEN tatt initiativ til et åpnet møte for forfattere, journalister og andre skribenter, for å drøfte saken. Til møtet i forfatterhuset kom rundt 200 mennesker, noe som igjen demonstrerer slagkraften i Afghansk PEN. Mens vi var i landet, kom en henstilling fra flere ulema-er (som representerte noen tusen mullaer) på kulturministerens bord, et dokument som i realiteten var en fatwa, og altså ba om dødsstraff for Nasab. Kulturministeren har klokt nok latt denne ligge og ikke gått offentlig ut med den, for å unngå å øke temperaturen, og det var vårt klare inntrykk, etter samtale med viseministeren, at departementet (med støtte hos presidenten) ønsket å frigi Nasab. Problemet var knyttet til Høyesteretts uavhengige status.

Under vårt opphold innkalte Afghansk PEN til pressekonferanse, der de og vi, sammen med lederen for det uavhengige journalistforbundet i Afghanistan, la fram vårt syn på fengslingen. En rekke medier var til stede, både TV, radio og aviser. To dager i forveien hadde vi besøkt Nasab i fengselet (varetekt, i Kabul-guvernørens arrest, sammen med 400 andre), der vi fikk samtale med ham under overoppsyn av Fengselsjefen, som virket positivt innstilt til sin fange. Vi arbeider videre med å skaffe ham en advokat, og reise penger til dette.

Konklusjon

Vi reiste hjem denne gang overbevist om at både Afghansk PEN og vårt forlagsprosjekt nå har kommet i skikkelig gjenge. De ytterst vanskelige forholdene våre forfattere arbeider under i et land med så mange og alvorlige problemer, gjør at deres arbeid og resultater ikke kan inngi annet enn dyp respekt. I løpet av de tre årene de har vært i virksomhet har Afghansk PEN (og Forfatternes Hus) klart å tiltrekke seg myndighetenes, massemedienes og den orienterte delen av befolkningens oppmerksomhet. De har blitt en frontorganisasjon for ytringsfrihet, samarbeid og forsoning, og man lytter til dem. Når Afghan PEN innkaller til pressekonferanse, kommer både internasjonale og afghanske medier i stort antall, og huset har allerede blitt et samlingspunkt.

Den planlagte forfatterforeningen er lagt på is, og initiativtakeren til denne, Rahnaward Zaryiab, slutter fullt opp om Afghansk PEN. Som en av de mest kjente forfatterne har han sagt ja til å bidra på konsulentbasis til forleggeriet. I tilegg har Afghansk PEN begynt å utvide sin virksomhet til andre byer i landet, som Herat og Mazar-i-Sharif, og forfattere i disse byene har begynt å slutte seg til sine kollegaer i Kabul.

Vi må heller ikke glemme den betydningen dr. Samay Hamed har hatt for den senere tidens positive utvikling. Med sin energi, sin oppfinsomhet og store kontaktnett, har han i aller høyeste grad vært en viktig motor i å øke Afghansk PENs og husets innflytelse og omdømme.

Igjen er vi våre norske støttespillere stor takk skyldig for den finansielle hjelp og den positivitet vi har mottatt. Vi mener de midler som er stilt till vår disposisjon har vært den direkte årsaken til at de tiltak som nå gjøres I det afghanske kulturmiljøet har blitt så framgangsrikt. Den takknemmelighet vi kjenner deles også til fulle av våre afghanske forfatterkollegaer.


Med vennlig hilsen

Eugene Schoulgin                Elisabeth Eide